Historien om Tyristrand Vannverk
Den konkrete planleggingen av et kommunalt vannverk på Tyristrand startet rett etter at annen verdenskrig var over.
Diplomingeniør Ragvn. Stokke, som var teknisk konsulent for Tyristrand kommune, skriver i en utredning datert 13. august 1945:
«Den nuværende vannforsyning for bygdens bebyggelse skjer i alt vesentlig fra brønner. Vannet i disse brønnene som for det meste ligger i nærheten av gårdene og den villamessige bebyggelse er ofte mindre skikket som husholdningsvann. I den varme og kolde årstid er som regel brønnene tørre, så vannet må kjøres fra Skjærdalselven eller fra bekker i omegnen.
Ved mitt besøk på Tyristrand den 10.7-45 var således de fleste brønner efter den tørre og varme sommer helt uttørret og i de brønner hvor der var noe igjen, var vannet helt utjenlig til husholdningsbruk. Det var helt utrolig å være vitne til det slit som blev prestert ofte av husmødrene for å skaffe det nødvendige vann til husholdninger og besetninger.
Historien om Tyristrand Vannverk
Den konkrete planleggingen av et kommunalt vannverk på Tyristrand startet rett etter at annen verdenskrig var over.
Diplomingeniør Ragvn. Stokke, som var teknisk konsulent for Tyristrand kommune, skriver i en utredning datert 13. august 1945:
«Den nuværende vannforsyning for bygdens bebyggelse skjer i alt vesentlig fra brønner. Vannet i disse brønnene som for det meste ligger i nærheten av gårdene og den villamessige bebyggelse er ofte mindre skikket som husholdningsvann. I den varme og kolde årstid er som regel brønnene tørre, så vannet må kjøres fra Skjærdalselven eller fra bekker i omegnen.
Ved mitt besøk på Tyristrand den 10.7-45 var således de fleste brønner efter den tørre og varme sommer helt uttørret og i de brønner hvor der var noe igjen, var vannet helt utjenlig til husholdningsbruk. Det var helt utrolig å være vitne til det slit som blev prestert ofte av husmødrene for å skaffe det nødvendige vann til husholdninger og besetninger.
Den konkrete planleggingen av et kommunalt vannverk på Tyristrand startet rett etter at annen verdenskrig var over.
Diplomingeniør Ragvn. Stokke, som var teknisk konsulent for Tyristrand kommune, skriver i en utredning datert 13. august 1945:
«Den nuværende vannforsyning for bygdens bebyggelse skjer i alt vesentlig fra brønner. Vannet i disse brønnene som for det meste ligger i nærheten av gårdene og den villamessige bebyggelse er ofte mindre skikket som husholdningsvann. I den varme og kolde årstid er som regel brønnene tørre, så vannet må kjøres fra Skjærdalselven eller fra bekker i omegnen.
Ved mitt besøk på Tyristrand den 10.7-45 var således de fleste brønner efter den tørre og varme sommer helt uttørret og i de brønner hvor der var noe igjen, var vannet helt utjenlig til husholdningsbruk. Det var helt utrolig å være vitne til det slit som blev prestert ofte av husmødrene for å skaffe det nødvendige vann til husholdninger og besetninger.
Den konkrete planleggingen av et kommunalt vannverk på Tyristrand startet rett etter at annen verdenskrig var over.
Diplomingeniør Ragvn. Stokke, som var teknisk konsulent for Tyristrand kommune, skriver i en utredning datert 13. august 1945:
«Den nuværende vannforsyning for bygdens bebyggelse skjer i alt vesentlig fra brønner. Vannet i disse brønnene som for det meste ligger i nærheten av gårdene og den villamessige bebyggelse er ofte mindre skikket som husholdningsvann. I den varme og kolde årstid er som regel brønnene tørre, så vannet må kjøres fra Skjærdalselven eller fra bekker i omegnen.
Ved mitt besøk på Tyristrand den 10.7-45 var således de fleste brønner efter den tørre og varme sommer helt uttørret og i de brønner hvor der var noe igjen, var vannet helt utjenlig til husholdningsbruk. Det var helt utrolig å være vitne til det slit som blev prestert ofte av husmødrene for å skaffe det nødvendige vann til husholdninger og besetninger.
Den konkrete planleggingen av et kommunalt vannverk på Tyristrand startet rett etter at annen verdenskrig var over.
Diplomingeniør Ragvn. Stokke, som var teknisk konsulent for Tyristrand kommune, skriver i en utredning datert 13. august 1945:
«Den nuværende vannforsyning for bygdens bebyggelse skjer i alt vesentlig fra brønner.
Vannet i disse brønnene som for det meste ligger i nærheten av gårdene og den villamessige bebyggelse er ofte mindre skikket som husholdningsvann. I den varme og kolde årstid er som regel brønnene tørre, så vannet må kjøres fra Skjærdalselven eller fra bekker i omegnen.
Ved mitt besøk på Tyristrand den 10.7-45 var således de fleste brønner efter den tørre og varme sommer helt uttørret og i de brønner hvor der var noe igjen, var vannet helt utjenlig til husholdningsbruk. Det var helt utrolig å være vitne til det slit som blev prestert ofte av husmødrene for å skaffe det nødvendige vann til husholdninger og besetninger.
Det må derfor ansees som en meget viktig sak å skaffe bygden et vannverk for dekning av det vanlige vannbehov for villaer og gårdsbruk, for vanning av hager og grønnsaksarealer samt til brandslukning.»
Diplomingeniør Stokke utreder i detalj hvordan rør bør dimensjoneres, kummer plasseres og høydebasseng bygges.
Tyristrand kommunale vannverk ble etablert 1949, og arbeidet med graving og legging av vannrør tok til i 1950. Ringerike Blad skriver:
«Med «Vælervannet» kom en ny tid til Tyristrand. Vannverket vil koste vel 2 mill. kr og dekker behovet for hele kommunen. Pessimismen ble forvandlet til begeistret optimisme».
Men stemningen snur. Ringerikes Blad 29.8-1953 har en overskrift:
«Vannverkets finansiering et mørkt kapitel i Tyristrands historie».
Artikkelen gir et detaljert referat fra et møte i Tyristrand herredstyre dagen før. Kommunen må oppta ytterligere lån for utbygging:
«Det gjenstår fremdeles bygging av så vel hovedledning som stikkledninger til søndre halvdel av bygden og skattepengene trenges der.»
Diplomingeniør Stokke utreder i detalj hvordan rør bør dimensjoneres, kummer plasseres og høydebasseng bygges.
Tyristrand kommunale vannverk ble etablert 1949, og arbeidet med graving og legging av vannrør tok til i 1950. Ringerike Blad skriver:
«Med «Vælervannet» kom en ny tid til Tyristrand. Vannverket vil koste vel 2 mill. kr og dekker behovet for hele kommunen. Pessimismen ble forvandlet til begeistret optimisme».
Men stemningen snur. Ringerikes Blad 29.8-1953 har en overskrift:
«Vannverkets finansiering et mørkt kapitel i Tyristrands historie».
Artikkelen gir et detaljert referat fra et møte i Tyristrand herredstyre dagen før. Kommunen må oppta ytterligere lån for utbygging:
«Det gjenstår fremdeles bygging av så vel hovedledning som stikkledninger til søndre halvdel av bygden og skattepengene trenges der.»
I september 1954 inngås en «Overenskomst mellom Tyristrand kommune og Tyristrand Vannverk AL». Tyristrand kommune overdrar det kommunale vannverket til Tyristrand Vannverk AL. Denne ordningen kom i stand for å avlaste Tyristrand kommune for de administrative og økonomiske belastningene vannverket medførte. Regnskap for andelslaget skulle imidlertid fortsatt revideres av kommunerevisoren og føres av herredskassereren. Det var på denne tiden også etablert en statlig støtteordning for vannverk organisert som andelslag.
Tyristrand kommune ble innlemmet i Ringerike kommune i 1964. Av 5 styremedlemmer i Tyristrand Vannverk har 2 hele tiden vært oppnevnt av og representert kommunen, som er nedfelt i dokument fra 1954.
I 2007 ble det lagt ut ny vannledning i Væleren. I 2008 fikk vannverket nytt moderne renseanlegg ved Væleren.
Vannverket har i dag som tidligere til formål «å fremme medlemmenes interesser i forhold til vannforsyning». Vannverket drives til selvkost. «Vannverket har ikke økonomisk erverv som formål».
Vannverket leverer rent drikkevann til nærmere 2500 personer på Tyristrand og Nakkerud, samt enkelte husstander i Modum kommune. Vannverket har mer enn 1000 medlemmer. I tillegg kommer næringsvirksomhet og ikke minst Ringerike fengsel med et vannforbruk som tilsvarer ca. 170 husstander.
Tyristrand kommune ble innlemmet i Ringerike kommune i 1964. Av 5 styremedlemmer i Tyristrand Vannverk har 2 hele tiden vært oppnevnt av og representert kommunen, som er nedfelt i dokument fra 1954.
I 2007 ble det lagt ut ny vannledning i Væleren. I 2008 fikk vannverket nytt moderne renseanlegg ved Væleren.
Vannverket har i dag som tidligere til formål «å fremme medlemmenes interesser i forhold til vannforsyning». Vannverket drives til selvkost. «Vannverket har ikke økonomisk erverv som formål».
Vannverket leverer rent drikkevann til nærmere 2500 personer på Tyristrand og Nakkerud, samt enkelte husstander i Modum kommune. Vannverket har mer enn 1000 medlemmer. I tillegg kommer næringsvirksomhet og ikke minst Ringerike fengsel med et vannforbruk som tilsvarer ca. 170 husstander.
Tyristrand vannverk SA har i 2021 to ansatte, daglig leder og administrasjon/regnskapsmedarbeider. Det ledes av et styre hvor 3 representanter, hvorav leder og nestleder velges på årsmøtet. 2 representanter er utpekt av Ringerike kommune.
Vannverket må tilpasse seg økt tilflytting til Tyristrand og Nakkerud. Dette krever god og riktig fokus på kapasiteten for renseanlegg og at ledningsnett holder en god standard, med et minimum av lekkasje. Det stilles strenge krav fra mandighetene til sikker levering av drikkevann. Styret jobber kontinuerlig med å følge de regler og reguleringer som kreves for å sikre at vannverket leverer rent og godt drikkevann. Kommunen har også et ansvar for å påse at lovbestemte krav blir fulgt opp.
Et ekstraordinært årsmøte vedtok høsten 2019 at det skulle innledes forhandlinger med Ringerike kommune om en eventuell kommunal overtakelse av vannverket. Disse forhandlingene ventes sluttført med sikte på en intensjonsavtale mellom Ringerike kommune og Tyristrand vannverk SA.
I november 2021 ble det etablert en Visjon, verdier, slagord og etikk regler for vannverket.